Kistebegravelse eller kremasjon

Gravferdsseremonien

Gravferdsseremonien henvender seg først og fremst til de etterlatte. Her har man anledning til å hedre den døde og ta vare på minnene. Dere må avgjøre om dere ønsker en begravelse der kisten senkes i jorden, eller en bisettelse som følges av kremasjon og urnenedsettelse. I tillegg må dere ta stilling til om det skal være en religiøs, humanistisk eller nøytral seremoni. Avgjørelsen må selvsagt tas med bakgrunn i den avdødes eventuelle ønsker og livssyn.

Kirkelig gravferd er en gudstjenestelig handling som består av lesning fra Bibelen, bønn og en kort tale. Ved graven (eventuelt i krematoriet) foretas jordpåkastelse. Ved gravferd tilknyttet Den norske kirke kommer presten i vanligvis fra den lokale menigheten.

Ved en ikke-kirkelig gravferdsseremoni kan man benytte et krematorium eller gravkapell til en privat seremoni. Slike seremonier kan variere fra en enkel samling, til et mer omfattende opplegg med taler, sang og kunstneriske innslag. Man må ikke tilhøre en organisasjon for å få gjennomført en ikke-kirkelig gravferd.

En livssynsnøytral gravferdsseremoni er en verdig og høytidelig seremoni til minne om avdøde. Seremonien er uten prest eller annen kirkelig representant, uten jordpåkastelse eller andre religiøse ritualer. Alle har mulighet til å velge en livssynsnøytral gravferd. Begravelsesbyrået kan om ønskelig ordne alt det praktiske, samt stå for innholdet i hele eller deler av seremonien. Vi kan også formidle bistand fra livssynsnøytrale gravferdstalere. 

Kistebegravelse eller kremasjon?

Begravelse
Under en begravelse blir det holdt en avskjedsseremoni i en kirke, et kapell eller lignende. Seremonien avsluttes med at kisten senkes i jorden. Vanligvis finner begravelsen sted innen 10 virkedager etter dødsfallet. Ved en kistebegravelse blir kisten båret til gravstedet, og seremonien ender med jordpåkastelse.

Bisettelse
Under en bisettelse blir det holdt en avskjedsseremoni i en kirke, et kapell eller lignende, som avsluttes med at kisten bæres ut til en bårebil eller senkes i gulvet. Det vanligste er at familien selv bærer kisten ut til bårebilen, og deretter ser den kjøre mot krematoriet. Etter bisettelsen følger kremasjon og urnenedsettelse.

Kremasjon
Kremasjon skal skje i et godkjent krematorium, senest 10 virkedager etter dødsfallet. Etter kremasjonen blir asken etter den avdøde samlet i en urne, som blir permanent lukket. Urnen oppbevares av krematoriet eller kirkegårdsmyndigheten i den kommunen hvor urnenedsettelsen skal finne sted.

Ved avgjørelse om kremasjon gjelder bestemte regler. Den som har fylt 15 år, kan i skriftlig erklæring treffe bestemmelse om kremasjon. Erklæringen skal være underskrevet og datert. Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i første ledd, kan kremasjon skje med mindre det er kjent at kremasjon var i strid med avdødes religiøse overbevisning eller ønsker for gravferden. Den som sørger for gravferden må da undertegne en erklæring om at kremasjon ikke var i strid med avdødes religiøse overbevisning eller ønske for gravferden. Politiet skal alltid varsles ved kremasjon, og det skal sendes inn særskilt begjæring om kremasjon til politiet.

Urnenedsettelse
Urnen skal normalt settes ned på en offentlig kirkegård eller gravplass. I gravferdsloven heter det at gravlegging av askeurne skal skje senest seks måneder etter dødsfallet. Tidspunktet for nedsetting av askeurnen avtales med kirkevergen. Seremonien kan gjennomføres med eller uten kirkelig medvirkning.De fleste steder tar ansatte på gravplassen kontakt med pårørende for urnenedsettelse. Eventuelt kan pårørende som ønsker å delta ved urnenedsettelsen kan ta direkte kontakt med de ansatte på den aktuelle kirkegården eller gravlunden for å avtale et tidspunkt. Det er vanligvis ingen seremoni ved nedsettingen, men de nærmeste pårørende møtes ofte til en liten minnestund.

Askespredning
Avdødes nærmeste etterlatte kan søke fylkesmannen om tillatelse til askespredning. Fylkesmannen kan gi tillatelse til at den som skal sørge for vedkommendes gravferd sprer asken for vinden. En slik tillatelse kan gis etter vedkommendes død når det kan bekreftes at avdøde ønsket askespredning. Slik tillatelse kan også gis for aske etter barn når nærmeste etterlatte ønsker det. Fylkesmannen kan sette vilkår for tillatelsen. Ved slik gravferd kan det ikke kreves kirkelig medvirkning. Vi kan være behjelpelige med nærmere opplysninger og søknadsskjema.Den avdøde kan også selv ha søkt om askespredning og fått søknaden innvilget før sin død.

Gravsted
Før man bestemmer seg for gravsted bør det undersøkes om det finnes ledig plass i graver som allerede hører til i familien. Det er ofte mulig å sette ned en urne i en grav som det tidligere har vært kistebegravelse i. Ved opprettelse av et nytt gravsted, er det vanlig at det reserveres en grav til ektefelle i tillegg til den det skal gravlegges i.

Dersom det skal være kremasjon, finnes det avsatte felt på kirkegården for urnegravsteder. Dersom det skal reserveres en grav til gjenlevende ektefelle, bør gjenlevende ektefelle også ta stilling til om det da skal være kistebegravelse eller kremasjon. Hvis det er tvil bør det velges kistegrav også for førstavdøde som skal kremeres.