Arv og skifte

Hva er et skifte?

Det vi betegner som et skifte er oppgjøret av de eiendeler/aktiva, og gjeld som avdøde etterlater seg, med fordeling av dette til de etterlatte, arvingene og eventuelt kreditorer.

Hvordan skjer et skifte?

De vanligste formene for skifte er:

1) Privat skifte,  der arvingen(e) overtar avdødes eiendeler og ansvaret for avdødes gjeld. Er arvingen(e) usikker på om det blir noe netto i boet, om aktiva i boet blir større enn gjelden, bør man ikke overta boet umiddelbart. I slike tilfeller bør arvingen(e) oppfordre tingretten til å utstede en fullmakt som gir innsyn i avdødes formue og gjeld. Dette er i mange tilfeller tilstrekkelig. Eventuelt kan de etterlatte få tingretten til å rykke inn et såkalt proklama i avisen.

Et proklama oppfordrer kreditorer til å melde sine eventuelle krav mot avdøde innen en frist på seks uker. Etter fristen har kreditorene tapt sin rett. Et slikt proklama må rykkes inn i avisen før arvingen(e) sender inn skjemaet der de overtar avdødes bo til privat skifte. Pårørende ilegges et gebyr for proklamaet.

En slik ordning innebærer at det nok går lengre tid før en kommer i gang med skifte, men er man usikker bør man velge denne fremgangsmåten.

2) Uskifte, der gjenlevende ektefelle overtar hele boet udelt. Her overtas ansvaret for avdødes gjeld, og dersom gjelden er større en boets aktiva, bør man ikke overta boet umiddelbart. Også her bør det vurderes å utstede proklama. Dersom avdøde ikke har barn fra et annet forhold (særkullsbarn), kan ingen ha innvendinger mot at gjenlevende ektefelle sitter i uskiftet bo.

Samboere kan kun sitte i uskifte når avdøde og gjenlevende samboer hadde barn sammen. Avdødes særkullsbarn må da samtykke i uskifte. Uskifte for samboere er begrenset til kun å omfatte felles bolig med innbo som er brukt i fellesskap, samt bil og fritidsbolig med innbo som er brukt i fellesskap. Omfanget av uskifte for samboere kan utvides eller innskrenkes ved bruk av testament.

3) Dersom boet er lite, og netto aktiva ikke overstiger folketrygdens grunnbeløp med fire ganger, kan gjenlevende ektefelle overta dette etter reglene om minstearv. Her blir det altså ikke noe til de øvrige arvingene. Denne regelen gjelder selv om avdøde etterlater seg barn.

4) Boet kan også skiftes offentlig. Dette innebærer at boet skiftes under ledelse av skifteretten, med en oppnevnt advokat som bostyrer. Enhver arving har rett til å kreve offentlig skifte. Et slikt skifte innebærer imidlertid kostnader til bostyrer og skifteretten. Den eller de som begjærer et offentlig skifte vil således kunne bli avkrevd et beløp i forskudd. De utgifter som bobehandlingen innebærer vil bli trukket fra boet, før noe går til fordeling blant arvingene.

5) Dersom gjelden overstiger aktiva, er det eneste fornuftige å ikke overta boet til skifte. Det som da skjer i praksis er at de midler som måtte være i boet deles mellom kreditorene.

Gjenlevende ektefelles rettigheter

Gjenlevende ektefelle har arverett etter avdøde ektefelle, ved siden av de øvrige arvinger. Lengstlevende arver en fjerdedel av avdødes felleseiedel og særeie, dersom det er livsarvinger. Det er forøvrig særlige rettigheter for gjenlevende når det gjelder fordeling dersom det ikke er livsarvinger etter avdøde ektefelle. Da arver lengstlevende halvparten dersom nærmeste slektninger er avdødes foreldre eller livsarvinger av foreldrene. Dersom det heller ikke er slike slektninger etter avdøde, arver lengstlevende ektefelle alt etter avdøde ektefelle.

Det gjelder særlige rettigheter for gjenlevende ektefelle når det gjelder hva som kan tas ut av boet. Bl.a. kan gjenlevende ektefelle etter takst ta ut boligeiendom og innbo i hjemmet, samt løsøre som gjenlevende trenger for å fortsette sin næring. Det samme gjelder også eiendeler som gjenlevende selv har brakt inn i felleseiet.

I tillegg til sin lodd kan ektefellen ta ut helt personlige eiendeler.

Gjenlevende ektefelle har rett til å sitte i uskiftet bo dersom ikke avdødes eventuelle særkullsbarn har innvendinger mot dette. Dette vil si at arveoppgjøret etter avdøde ektefelle utsettes, vanligvis til tidspunktet for gjenlevende ektefelles død.

Gjenlevende ektefelle kan også velge å overta boet etter reglene om minstearv. Dersom boet ikke overtas til uskifte eller boet overstiger reglene om minstearv, er regelen at gjenlevende ektefelle arver halvparten dersom avdødes foreldre eller deres avkomme er i livet. Er avdødes foreldre og deres avkomme døde, vil gjenlevende ektefelle arve alt.

Gjenlevende ektefelle har rett til minstearv (fire ganger Folketrygdlovens grunnbeløp), dersom skifte må skje p.g.a. særkullsbarn eller særeie. Grunnbeløpet er for tiden kr. 93.634,-. Minstearven kan heller ikke fratas gjenlevende ektefelle ved testamente fra avdøde. Ved små boer er det derfor ikke nødvendig å sitte i uskifte, da gjenlevende ektefelle kan overta boet alene.

Dersom avdødes ektefelle har behov for tilgang til avdødes bankkonto, for å betale regninger eller gjøre daglige innkjøp, kan ikke dette skje uten videre. Først når boet er overtatt til skifte, vil gjenlevende ektefelle få tilgang til kontiene. Rent praktisk skjer dette ved at skifteretten utsteder en skifteattest som man leverer i banken. Det kan derfor bli endel praktiske problem for gjenlevende ektefelle dersom boet ikke kan overtas relativt raskt.

Gjenlevende samboers rettigheter

Enkelte samboere har rett på arv etter loven. Arveretten er ikke så omfattende som arveretten til gjenlevende ektefelle. Det kan derfor fortsatt være behov for å opprette et testament.

Arverett for samboer med felles barn
Gjenlevende samboer har rett til en minstearv etter avdøde. Denne arven er på inntil 4 ganger grunnbeløpet (G) og går foran barnas pliktdelsarv der boet ikke er stort nok til å dekke begge deler.

Arveretten kan utvides eller innskrenkes ved testament.

Hvis arveretten reduseres, skal samboeren ha fått kjennskap til testamentet før dødsfallet.

Dersom arveretten utvides, må dette gjøres innenfor rammen av pliktdelsarven. Livsarvingene skal til sammen arve minst 2/3. Det vil si at dette ikke kan tas fra dem ved å opprette testament. Ved testament kan samboerens arverett følgelig økes fra 4G til 1/3 (33 %) av boet.

Arverett for samboer hvor avdøde ikke hadde barn
Gjenlevende samboer som ikke har barn sammen med avdøde, har ikke arverett etter loven.

Dersom avdøde var barnløs, kan vedkommende ha opprettet testament hvor hele eller deler av formuen er testamentert til samboeren.

Arverett for samboer hvor paret ikke hadde barn sammen, men avdøde hadde særkullsbarn
Arverett for samboer hvor paret ikke hadde barn sammen, men avdøde hadde særkullsbarn.

Samboeren kan ha opprettet testament. Følgende begrensinger gjelder:

• Livsarvingene skal til sammen arve minst 2/3. Det vil si at dette ikke kan tas fra dem ved å opprette testament. Ved testament kan samboerens arverett derfor settes til inntil 1/3 (33 %) av boet.
• Etter minst 5 års samboerskap utvides adgangen til å opprette testament slik at arverett fortsatt er 1/3 (33 %) av boet, men det kan bestemmes at arven minst skal utgjøre en verdi tilsvarende 4G. Denne arven går foran særkullsbarnas pliktdelsarv der boet ikke er stort nok til å dekke begge deler.

Uskifte for samboere som hadde barn sammen
Gjenlevende samboer har rett til å sitte i uskifte med felles barn. Avdødes særkullsbarn må samtykke i uskifte. Alternativt kan det skiftes med særkullsbarna og sitte i uskifte med fellesbarna.

Uskifte er begrenset i forhold til det som gjelder for ektefeller. Etter loven omfattes kun

• felles bolig med innbo som er brukt i fellesskap
• bil og fritidsbolig som er brukt i fellesskap. Også innbo som er brukt i fellesskap inngår

Omfanget kan utvides eller innskrenkes ved bruk av testament. Dersom det innskrenkes skal gjenlevende samboer ha fått kjennskap til testamentet.

Uskifte for samboere som ikke hadde barn sammen
Dersom avdøde og gjenlevende samboer ikke hadde barn sammen, har ikke gjenlevende samboer adgang til å sitte i uskifte. Dette gjelder selv om avdøde var barnløs. Det er heller ikke adgang til å fastsette en slik uskifterett i et testament.

Forskjellen mellom privat og offentlig skifte

Forskjellen mellom privat og offentlig skifte er at det privat skifte gjennomføres av arvingene selv, eller en de utpeker, uten hjelp av offentlig myndighet. Et offentlig skifte derimot administreres helt ut av skifteretten, som også kan be om bistand fra advokat til å gjennomføre skiftet.

Fordelen ved å gjennomføre et privat skifte er at det har små økonomiske kostnader knyttet til seg, og det kan gjennomføres raskt.

Fordelen ved å gjennomføre et offentlig skifte er at arvingene kan vente og se om boet har en positiv nettoformue før man overtar, da gjelden blir betalt under skiftet.

Hvem foretar selve skiftet?

Ved offentlig skifte foretar bostyrer og skifteretten alt arbeidet med selve skiftet. Dersom det er aktuelt for gjenlevende ektefelle å overta boet som et uskiftebo eller etter reglene om ektefellens minstearv, vil det være tilstrekkelig å ta kontakt med den lokale skifterett. Dersom boet skal skiftes privat, kan arvingene gjøre alt arbeidet selv eller engasjere en advokat til å bistå seg med dette arbeidet. I enkelte tilfeller engasjerer arvingene en felles advokat som gjør det praktiske arbeidet og foreslår løsninger dersom det skulle være mindre uenigheter mellom arvingen. Dersom uenigheten mellom arvingene er stor, ser vi ofte at arvingene velger hver sin advokat.

Innen 60 dager etter dødsfallet må man sende skjemaet "Erklæring om privat skifte av dødsbo" til skifteretten i den rettskrets hvor avdøde hadde sin siste bopel. Erklæringen innebærer at arvingene påtar seg ansvaret for avdødes gjeld. Ved spørsmål om skifte bør pårørende ta direkte kontakt med skifteretten.

Forsikringer

Det er ikke uvanlig at det foreligger forsikringer som gir utbetalinger ved et dødsfall. Det kan være at avdøde hadde tegnet disse selv, eller at ektefeller/samboere har tegnet slik på hverandre. I tillegg har også mange forsikringer gjennom sitt arbeidssted, enten at arbeidsgiver har tegnet slike eller at det foreligger forsikringer gjennom en fagforening. Det er viktig å undersøke om det foreligger slike forsikringer.

I de fleste tilfeller vil slike forsikringer holdes utenfor selve skifte. Det vil si at når man skal legge sammen avdødes aktiva skal slike forsikringer ikke telles med. For gjenlevende ektefelle, eller den som er begunstiget etter forsikringen, kan dette bety at muligheten til et skifte med øvrige arvinger bedres betraktelig. I mange tilfeller utgjør boligen den største verdien av de aktiva som inngår i skifte. Med forsikringsutbetalinger kan derfor gjenlevende ektefelle bli i stand til å utbetale øvrige arvinger og således ha muligheten til å bli sittende med boligen etter at skiftet er gjennomført.

Oversikt over arverekkefølgen

Arveloven inneholder fordelingsregler for slektsarveretten, uten tanke på testament, ektefelle eller samboer. Når en person dør, skal formuen overføres til arvingene. Det vil si ektefelle, samboer, avkom, annen slekt eller andre som loven peker ut. Arveloven innholder et system over hvem som skal arve, og fordelingen mellom dem. Når det gjelder slektsarveretten er arverekkefølgen delt opp i tre klasser. Klasse 1 står nærmest og gir best arverett. De som lever i denne klassen, arver alt, og det blir ikke mer å fordele. Fjernere klasser får altså ingenting.

En skjematisk oversikt over arverekkefølgen fremgår av siden som kan fås opp ved å trykke her(LEGG TIL PDF).

Skifte dersom avdøde har barn

Klasse 1 er livsarvinger, d.v.s. barn, barnebarn osv. Hadde avdøde livsarvinger, går arven naturligvis til dem, som er avdødes etterkommere. Lever minst én i denne klassen, arver denne klassen alt. Der et barn er død, går arven videre til dennes livsarvinger.

Dersom avdøde har barn, skal alltid to tredjedeler av arven gå til barna. Dette kaller vi pliktdelsarven. De to tredjedelene blir deretter delt likt på antall barn. Beløpsmessig er pliktdelsarven begrenset til 1 million, pr. barn, slik at avdøde har rett til å disponere over det overskytende ved testament. Alle avdødes barn er her likestilt, enten de er barn som avdøde hadde med gjenlevende ektefelle eller fra tidligere ekteskap eller lignende. I testament kan man bare bestemme over en tredjedel (”den fri tredjedel”) dersom man har barn.

Har avdøde barn, men ikke etterlater seg noe testament, vil regelen som nevnt ovenfor være at ektefellen først arver en fjerdedel av nettoen i boet, eller 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (alt avhengig av hva som gir det høyeste beløp). Etterlater avdøde seg ikke større verdier enn 4 ganger folketrygdens grunnbeløp vil det ikke bli noen arv til barna. Etter at ektefellen har arvet sin del går resten til fordeling til avdødes barn. Er det opprettet testament vil maksimalt en tredjedel kunne disponeres over gjennom testament. Er det ikke opprettet noe testament, vil altså barna arve den gjenværende netto.

Skifte dersom avdøde ikke har barn

Dersom ingen lever i 1. arveklasse, altså når det ikke finnes livsarvinger, går formuen videre til 2. klasse, som er foreldre, søsken og nevøer/nieser.

Dersom det ikke er arvinger i 2. arveklasse, går arven til slutt til ytterste krets av slekten, rent arvemessig, nemlig klasse 3. Dette er besteforeldre og deres livsarvinger, d.v.s. avdødes onkler, tanter, fetter og kusiner. Her stopper slektsarveretten, d.v.s. at oldeforeldre, tremenninger, barn av fettere og kusiner o.l. arver ikke.

Skifte dersom avdøde ikke var gift eller var samboer

Dersom avdøde ikke var gift, ikke har barn eller ikke etterlater seg testament, vil foreldrene arve alt. Er en av foreldrene død, beholder gjenlevende far eller mor sin halvpart, mens den andre halvparten av arven som den døde mor eller far skulle ha hatt, går videre til dennes etterkommere, oftest vil det si avdødes søsken. Imidlertid behøver det ikke bare å  være fellesbarn - det kan også være sønn/datter fra et annet forhold. Med andre ord kan både helsøsken og halvsøsken arve.

Samboere har ikke noen arverett etter loven. Dette er regelen uansett hvor lenge samboerforholdet har vart, og uavhengig av om det er barn i samboerforholdet.

For at gjenlevende samboer skal ha noen arverett må det være opprettet et testament. Omfanget av gjenlevende samboers arverett vil utelukkende være avhengig av hva som måtte stå i et testament. Det er imidlertid viktig for gjenlevende samboer å undersøke om det kan være forsikringer som gir rett til utbetaling i dette tilfellet.

Inngiftede personer arver heller ikke i noen av arveklassene.

Skifte dersom det ikke finnes arvinger

Dersom det heller ikke er arvinger i 3. arveklasse, tilfaller hele arven staten.

Hvor mye arver hver arving?

Hvor mye hver enkelt arving arver er bestemt i arveloven. Kort beskrevet er at eldste generasjon tar alt, og utelukker dermed sine etterkommere. I klasse 1: Lever alle barna, arver barnebarna ikke. I klasse 2: Lever begge foreldrene, arver ikke avdødes søsken (foreldrenes barn). Er avdødes foreldre døde, arver avdødes søsken. Lever alle søsknene, arver avdødes nevøer/nieser ingenting. I klasse 3: Lever alle onkler/tanter, arver fettere/kusiner ikke. Og innenfor samme generasjon arver som regel alle likt. Barna arver like mye, foreldre deler likt, søsken arver like mye osv.

Arveavgift

Lov om arveavgift er opphevet med virkning for gaver som ytes 1. januar 2014 eller senere og for arv etter dødsfall som skjer 1. januar eller senere.

Blanketter 

- Erklæring om privat skifte av dødsbo 
- Fullmakt vedrørende privat skifte av dødsbo 
- Melding om uskiftet bo 
- Erklæring om privat skifte av dødsbo av liten verdi 
- Melding om uskiftet bo for samboere

Flere spørsmål?

Nedenfor følger en liste med telefonnummer og adresser hvor man kan henvende seg for å få svar på ytterligere spørsmål.

Moss tingrett
Postadr.: Postboks 338, 1502 Moss
Besøksadr.: Prins Christian Augustsplass 5, 1530 Moss
Tlf.: 69 79 77 00
Telefax: 6920 1801
E-post: tsododsfall@domstol.no

Follo tingrett
Postadr.: Postboks 64, 1401 Ski
Besøksadr.: Vestv. 22, 1400 Ski
Tlf.: 6400 3000
Telefax: 6400 3050
E-post: tfnopost@domstol.no