Livssynsnøytral gravferd

Seremonirom

I mange kommuner finnes allmenne gravkapell eller krematoriekapell. Disse kan benyttes ved livssynsnøytral gravferd, selv om enkelte av disse seremonirommene er vigslet. Det er bare kapeller som etter loven er regnet som kirkehus, som ikke kan benyttes. Alternative lokaler er sykehus eller sykehjemskapell, eller lokaler i samfunnshus eller rådhus. I utgangspunktet ønsker man ikke å bruke lokaler som er utsmykket med kristne symboler.

Høytideligheten kan også finne sted utendørs eller i hjemmet.

Kommunene har ikke noen lovfestet plikt til å stille seremonirom til disposisjon. Mange steder kan det fortsatt være vanskelig å finne et egnet lokale.

Gravferdsseremoni

En livssynsnøytral gravferdsseremoni kan gjennomføres slik:

• Innledende musikk
• Minneord
• Sang
• Kransepålegging/hilsener
• Diktlesing
• Avsluttende musikk

Det er ikke noe krav at det skal være bestemte innslag ved en livssynsnøytral gravferd. Omfanget og innholdet av seremonien kan variere mye - dette bestemmes av avdøde/de pårørende. Av og til består seremonien kun av musikk, eller den kan bestå av minneord og/eller lyrikk, med eller uten musikk. Men det anbefales vanligvis at man har ulike innslag og at man gir seg god tid.

Begravelseslbyrået vil kunne gi råd om rekkefølgen i programmet og forslag til musikk, sang og lyrikk. Ofte blir det foreslått å be musikere eller eventuelt sangsolister om å medvirke. Dersom det er vanskelig å finne tilfredsstillende løsninger, eller når det fordigger spesielle musikkønsker, kan det være aktuelt å benytte (kassett-/)CD-spiller.

Talen

Talen vil som regel inneholde både minneord om avdøde og generelle betraktninger om livet og døden. I andre tilfeller vil man velge å begrense seg til en personlig omtale, alternativt at det holdes en tale av generell karakter.

Talen kan f.eks. holdes av en slektning, venn eller av en representant fra fagforening/arbeidsplass e.l. 

Dersom de pårørende ønsker noen personlige minneord, vil taleren gi rom for dette.

Talens generelle betraktninger holdes på et rent menneskelig grunnlag. Det gis sjelden noen belæring i livssynsspørsmål. Men avdødes livssyn nevnes gjerne. Omtalen av avdøde kan være et utgangspunkt for en mer generell appell til alle som skal leve videre.

Avslutning av seremonien

I krematorier hvor kisten kan senkes, bestemmer de pårørende om dette skal skje, eller om kisten skal bli stående på katafalken til seremonien er avsluttet. Ved kistebegravelse kan avslutningen av seremonien markeres ved at forsam­lingen forlater kapellet før kisten bæres ut, eller etter at de sørgende har fulgt kisten til graven. Taleren kan eventuelt håndhilse på de etterlatte og takke de fremmøtte for deltakelsen.

Symbolbruk

Dersom det i annonsen, i programheftet, på kransebånd eller gravminne/gravsten ønskes et særskilt symbol (eller intet symbol), må det gis særskilt beskjed om dette. Når gravferden holdes på livssynshumanistisk/ human-etisk grunnlag, er det adgang til å benytte det internasjonale humanistsymbolet.

Noen av de allmenne gravkapellene er utstyrt med religiøse symboler, selv om de ikke er «kirkehus» i lovens forstand. I noen tilfeller kan symbolene flyttes eller tildekkes. I andre tilfeller vil tildekking kunne virke så påfallende, at man av den grunn bør la være å foreta noen forandringer i rommet. Slike symboler passer riktignok ikke i seremonirom som også skal benyttes til livssynsnøytral gravferd, men mennesker som ønsker en verdslig/human-etisk minnehøytid, vil stort sett oppfatte symbolene i en historisk sammenheng og forstå at de ikke har noe med den aktuelle gravferd å gjøre. Blant mennesker som har et bevisst human-etisk livssyn, er det en alminnelig oppfatning at allmenne seremonirom skal ha nøytral utsmykning. Om ønskes, kan en et flagg e.l. med det internasjonale humanist-symbolet settes opp i seremonirommet.